Arnulf i Krakow

Etter storhetstid følger nedgang. Da Krakow mistet sin status som hovedstad i Polen i 1596 til fordel for Warszawa var det stopp på de gode tidene.

Norsk wikipedia har greiet ut om denne perioden:

Byen mistet mye av sin betydning etter at den mistet statusen som hovedstad. Katedralen på Wawel forble imidlertid kronings- og begravelsesstedet for de polske kongene.

Svenske troppers beleiring og påfølgende rasering av byen i årene 1655-1657 samt et pestutbrudd, bidrog til å redusere folketallet. I det 18. århundre ble byen inntatt av prøyssiske, svenske, østerrikske og russiske styrker. 24. mars 1794 avla Tadeusz Kosciuszko ed på torget i Kraków, og med det samme begynte Kosciuszko-oppstanden, som skulle befri Polen fra russisk innflytelse.

Mot slutten av det 18. århundre, etter at den polske staten hadde blitt delt av sine mer militariserte og politisk aktive nabostater Russland, Østerrike og Preussen, ble Kraków inntatt av østerrikske styrker. I årene 1809-1815 tilhørte byen Hertugdømmet Warszawa, og ble som følge av Wienerkongressen en fristad frem til 1846, da den ble annektert av Østerrike og innlemmet i den østerriksk-ungarske provinsen Galicia. Da det østerrikske styret var mer liberalt enn i det russisk- og prøyssiskokkuperte Polen, ble byen på ny sentret for polsk kultur og kunst og et nasjonalsymbol for polakkene.

Etter første verdenskrig ble byen del av det nye selvstendige Polen i 1918.