Arnulf i Krakow

Grunnen til at Krakow sin gamleby er så populær og at byen har blitt bevillget plass på UNESCO sin verdensarvliste er den rike perioden mellom 1039 og 1596 da Krakow var Polens hovedstad. Det er denne storhetstiden som blant annet er grunnen til at 7-8 millioner turister besøker Krakow årlig.

Her er det norsk Wikipedia skriver om Krakows tid som hovedstad i Polen:

Under Kasimir I Fornyeren ble Kraków Polens hovedstad i 1039. I oppløsningstiden, da landet som følge av Boleslaw IIIs arvefølgeregler ble delt i flere fyrstedømmer, ble Kraków setet til seniorhertugen – den eldste arvingen som skulle få kongetittelen.

Allerede i det 12. århundre virket i Kraków et bibliotek og en katedralskole, som i sin tid ble ansett som Polens beste.

Ødeleggelser
Kraków ble nesten fullstendig ødelagt under en tatarsk invasjon i 1241. Bygningene ble gjenoppbygd i gotisk stil, og i 1257 fikk byen byrettigheter (Magdenburg-rettigheter). Det var på den tiden Kraków fikk et sjakkbrettmønstret byplan og sitt hovedtorg, og bebyggelsen fra denne gang kan fremdeles sees i gamlebyen.

Den polske oppløsningstiden endte i 1320, da kroningen av Wladyslaw Lokietek fant sted i Wawel-katedralen. Fra den tid av og frem til 1734 var Kraków Polens kroningsby, med katedralen som begravelsesplass for de polske kongene.

Regjeringstiden til Kasimir III den store, som ble kronet til Polens konge i 1333, viste seg å være svært viktig for byens utvikling. Kongen opprettet blant annet to nye byer, Kazimierz og Kleparz, som var direkte forbundet med Kraków. På denne tiden ble flere av byens viktigste severdigheter oppført eller ombygget, blant annet flere kirker, markedshallen, eller slottet på Wawel. Kasimirs største oppnåelse ble imidlertid grunnleggingen av byens universitet i 1364, som et av Europas eldste og mest renommerte.

Fra Vladislav II Jagellos kroning i 1386 og frem til 1572 hersket jagellonerne over byen. Som hovedstad i et av Europas mektigste monarkier, utviklet byen seg i det 15. og særlig det 16. århundre på alle områder – både innen arkitektur, håndverk, handel, kultur og vitenskap. Det var særlig under Sigismund I den eldre og Sigismund II August at byen ble et maktsentrum i Polen. Her studerte blant annet Nikolaus Kopernikus, og den store skulptøren Veit Stoß utformet alteret i Mariakirken, mens Hans Dürer, yngre bror av Albrecht Dürer, var hoffmaler hos kong Sigismund I. I byen virket mange fremtredende humanister, vitenskapsmenn og kunstnere fra Italia, Tyskland og andre stater. Fra denne tiden stammer et stort antall renessansebygg og -kunstverker. Etter nok en ombygning i årene 1499-1536 ble slottet på Wawel en av Polens vakreste renessansebygninger, mens det nyoppførte Sigismund-kapellet i Wawel-katedralen Polens vakreste mausoleum. I 1520 kunne man derimot høre Polens største kirkeklokke – Sigismund-klokken – ringe i Kraków. På Sigismund II Augusts tid hadde byen 30 000 innbyggere.

Sigismund II August døde i 1572 som den siste jagellonske kongen, og i 1596 forla Vasa-kongen Sigismund III den polske residensen til Warszawa.